søndag, desember 24, 2017

Gode ord - 24. dag i advent 2017



ORD:
UNDRING & MAGI

Så er den her - den store juledagen som vi har hatt nedtelling til så lenge, og jeg kjenner at jeg skulle så inderlig ønske at jeg var barn igjen akkurat i dag. Våkne tidlig og veldig spent på om nissen har vært på besøk for å fylle opp julestrømpene som jeg hang utenfor rommet når jeg la meg kvelden før (og inderlig håpe at det ikke var moroklumpnissen som kom, han som besøkte brodern et år og la en haug med gulrøtter i sokken...!). Heldigvis er det stort sett go'nissen som kommer, så med stjerner i blikket og vann i munnen kan jeg smilende konstatere at jo, jommen har det vært magi på ferde i natt. Og det magiske viser seg igjen i Tre nøtter til Askepott, som selvsagt hører med mens julesokken tømmes bit for bit. Og jeg glemte jo helt magien i å komme inn i stua til et pynta juletre! Og for ikke snakke om alle pakkene som flommer under det... Og det merkverdige underet som gjentar seg hvert år: mandelen som aldri havner i skåla til noen av de voksne! Snakk om å ha uflaks, a - år etter år! Så kle på seg mye og varme vinterklær, gå ut i glitrende magisk vintervær og finne vei til kirka og den spesielle stemninga der med lys, orgelmusikk og en haug mennesker som syns at denne timen hører med til dagens undring og magi. Og så - endelig - komme hjem til en svett mamma som stresser med å få både sprø svor, poteter og grønnsaker ferdig samtidig, i tillegg til å velte den hjemmelagede karamellpuddingen forsiktig over på serveringsfatet - og huset lukter fantastisk av både middag, stearinos, gran og forventninger. Når den eviglange middagen endelig er ferdig, bordet er ryddet og far i huset har fått middagsluren sin - DA eksploderer magien! For pakke etter pakke er fulle av ønskelisteting og overraskelser og noen sokker og underbukser... Alt for mye for et forventningsfullt småtroll som spinner ellevillt rundt mens både lykke og sukker bobler i hver eneste celle i kroppen helt til alt går tomt og jeg siger sammen i fanget på en av de jeg i voksen alder skal takke varmt for barndommens magi. For det er fint å avslutte en magiens dag med det største under av alt: kjærligheten. 

Takk for følget gjennom advent 
- og god jul til hver og en av dere. 

Kalenderens siste gave er en bokvariant av fjorårets adventskalender - og Pingu som også syns det er magisk med julaften.


Vil du være med i trekningen av dagens gave, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook.

lørdag, desember 23, 2017

Gode ord - 23. dag i advent 2017



ORD:
RAUSHET

Ååå, dette er et av mine favorittord! Jeg elsker raushet! Jeg elsker mennesker med lange, åpne armer som strekker seg ut og rommer, som favner, holder om og ser meg med alt jeg måtte komme med. Sånne mennesker er fantastiske. For meg er ikke raushet synonymt med å gi. Raushet handler like mye om hva vi våger å ta i mot. (Så for at det ikke skal bli mulig å misforstå meg, så handler raushet for meg overhode ikke om materielle ting - om å ta på seg spanderbuksene og strø om seg med penger og gaver. For all del, vær gjerne sjenerøs - det er fint det, men hold det unna det fine ordet mitt raushet!) 

Raushet er omtanke i møte med andre, men også i møte med oss selv. Det er tusen ganger enklere å være raus i møte med andre enn i møte med oss selv, spør du meg. Vi er ufattelig strenge med oss selv og har helt andre regler enn vi ville møtt en venn med. Det er ikke særlig raust. Raushet er kjærlighet. Et raust menneske har så stort hjerte at det har plass til mange og mye. Et raust menneske er så raust at det aksepterer også mine dårlige sider, mine feil og mangler. Ikke sånn å forstå at et raust menneske skal svelge alt, enten det er godt eller dårlig, men et raust menneske vet at vi er bare mennesker - på godt og vondt, og aksepterer det. Rause mennesker tåler sterke følelser. De gliser når jeg gapskratter og holder om når jeg hulker og snørrer. Rause mennesker næres av mangfold. De fryder seg over å møte hele spekteret av livet. Og de byr på seg selv. Altså, de er ikke bare et åpent mottak, men de er selv aktive aktører i hverdagen. De våger å være seg selv - og gir derfor mennesker rundt seg en trygghet på at de kan våge det samme. Sa jeg at jeg elsker raushet? 

Jeg vet at det høres ut som at rause mennesker er en gjeng supermennesker, for det er litt av en remse med kvaliteter jeg har listet opp. Og det er en viss kjerne av sannhet i nettopp det - det ER supermennesker. Men heldigvis og takk og pris trenger vi ikke være supre som i suverene og feilfrie for å være rause. Det holder i massevis at vi prøver hver dag, og er rause nok til å reise oss selv opp igjen når vi ikke klarte å møte oss selv eller andre med raushet. For rause mennesker tar like mange magaplask som alle andre (ja, kanskje enda flere, for de våger når vi andre kjører safe...). Nøkkelen ligger kanskje i det å ha trygghet i seg selv? 

Dagens Pingu ble til i møte med et raust menneske på en dag hvor jeg var milevis unna å være raus i møte med meg selv. 

Dagens gave er en selvlaget oppskriftsbok som du kan fylle med dine rauseste oppskrifter. 


For å bli med i trekningen av dagens gave, må du legge igjen noen ord her i bloggen, eller i innlegget på Facebook. 

fredag, desember 22, 2017

Gode ord - 22. dag i advent 2017



ORD:
FRED, HJERTERO, HJERTEFRED
& FLØYELSFØLELSE

Denne fine rekken av hvilepulsord hadde kanskje passet best på julaften, hvor roen liksom skal senke seg etter flere uker med travle dager, men jeg trenger dem i dag og er så glad for at de kommer akkurat nå. Jeg har ikke lyst til å være helt oppkavet eller totalt utslitt når julaften kommer. Nei, da vil jeg ha overskudd nok til å klare være tilstede og nyte øyeblikkene. Så, hei hei - la oss ta oss litt tid til å være i ro og fred i dag. I alle fall en liten stund. Noen minutter av dagen hvor vi gir oss selv rom for å finne nettopp ro. Jeg vet ikke hvordan du gjør det, men jeg vet at for meg er det ro og fred når jeg tenner noen lys, setter på en rolig jule-CD og finner meg en god bok med ord som senker pulsen og får meg til å smile. Fløyelsefølelse. Ja, sånn kjennes det. Noen minutter hvor jeg ikke trenger å streve eller prestere, men bare flyte med - som fløyel. 

Dagens gave er diktboka "Ren poesi" - som passer perfekt for dager som dette. Små, korte dikt mettet med både fred, ro og litt snert. Pingu gleder seg til å pynte juletreet i morra, og bruker dagens hvilepulsøyeblikk til å være tilstede og nyte den gode forventningen. 




torsdag, desember 21, 2017

Gode ord - 21. dag i advent 2017



ORD:
OMSORG & OMTANKE

I dagens luke låner jeg ordene til Jan Erik Vold. De sier det jeg har lyst til å si. Ta vare på hverandre - vi trenger hverandre. 


TA VARE
på vennene ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit – det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte – nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute – jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene – HEI HEI! ta nå
vare på hverandre.
Jan Erik Vold

Dagens gave er en søt bok med gode ord om takknemlighet i møte med omsorg og omtanke, og så er jeg så glad for å kunne gi bort et vakkert smykke laget av Kim Bjørvig (Kimmeline). Jeg syns det passer så fint akkurat i dag, med sommerfuglen som kommer og den gylne kimen av håp og liv og varme. Og så måtte jo omsorgs-Pingu få være med også. 





Vil du være med i trekningen om dagens gave, må du legge igjen noen ord her i bloggen, eller i innlegget på Facebook. 

onsdag, desember 20, 2017

Gode ord - 20. dag i advent 2017



ORD:
TILHØRIGHET, HVERANDRE, RELASJONER, INKLUDERENDE, FAMILIE & FOSTERHJEM

For en rekke med ord! Det ene griper mykt det andre i handa og så står de der så flotte i flokk og rad - sammen. For det er jo det det handler om. Det å ha noen å stå sammen med. Det å kjenne at jo, her hører jeg til - her er jeg velkommen. Her kan jeg være meg selv, sammen med noen som aksepterer meg sånn som jeg er, også med alle mine rariteter, lyter og mangler. 

Vi vet jo at juledagene er ekstra krevende sånn, for når alt fokuset dreier seg om familie, sammenkomster og fellesskap, er det tøft å ikke ha noen å stå sammen med. Jeg vil ikke løfte pekefinger i dag, for det er ikke det dette dreier seg om. Dårlig samvittighet er ingen god motivator. Men jeg vil gjerne løfte blikket og være litt ekstra obs på om det er noen jeg kan bry meg litt ekstra om nå i juledagene. Og jeg gjør det ikke bare for å støtte eller glede den andre - å stå i flokk og rad gir meg noe jeg trenger også. Det er fint å føle seg som en del av noe større. Vi trenger hverandre.


Dagens lille gave er en collage, og fine Pingu som sier som Marte Svennerud - "Itte no knussel, je tek dom alle sju.!" 

Vil du være med i trekningen av dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen, eller i innlegget på Facebook. 

tirsdag, desember 19, 2017

Gode ord - 19. dag i advent 2017



ORD:
YDMYK

Jeg får lyst til å smile til deg, legge fingeren min mot leppene mine og hviske et stille "hyssssj" mens jeg griper hånda di, går sammen med deg til den fineste plassen jeg vet om ute i naturen og setter meg ned ved siden av deg og bare er. Ydmyk i møte med naturen - ydmyk i møte med deg, fine venn. "Ydmyk" - det milde, nydelige ordet som gjør at jeg får behov for å møte livet med et dempet sinn. Ikke dempet som i begrenset, men som i dempet for å kunne lytte enda bedre. For meg er det det ydmykhet handler om - lytting. Det å lytte varsomt til det den andre sier, til den den andre gjør og til det den andre føler. Er ikke det vakre greier, så vet ikke jeg. 

Ydmykhet handler for meg om å våge gi slipp, om å våge tro og ha tillit til både meg selv, andre og livet. Det handler om respekt, selvinnsikt og livserfaring. Om å vite at livet ikke bare handler om rak rygg og prestasjoner, men også om hvile og refleksjoner. 


Dagens gave er et fotoprint av et maleri jeg malte for en del år siden - som handler om å ta seg tid til å hvile, reflektere og lytte. Pingu hviler også i dag. 


For å være med i trekningen av dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook. 

mandag, desember 18, 2017

Gode ord - 18. dag i advent 2017



ORD:
VENNSKAP & EMPATI

Nå sitter jeg her og undrer litt, for de foregående dagene har ordene danset ned på papiret av seg selv, men i dag går det skikkelig trått. Og det med så flotte ord som vennskap og empati. Det burde jo være de enkleste ord i verden å la seg inspirere av. Men jeg er ganske ordløs. Sånt blir jeg grublete av. Og faktisk litt urolig. Jeg ville så gjerne skrive en fengende tekst om viktigheten av vennskap og gleden over å ha gode venner. Jeg ville så gjerne skrive varmt om empati. Og det eneste ordet som dukker opp er ensomhet, og ensomhet er tunge greier. Det gir ikke go'stemning. Ikke er det veldig motiverende heller. Det er best å ikke snakke om ensomhet. Det er lettere å skrive noen setninger om hvor heldig jeg er som har venner og hvor glad jeg er for at empati er et ord som er viktig for både meg og mine venner... Men jo mindre jeg snakker om ensomheten, jo større vokser følelsen seg. Det er den makta skam har. Den sluker taushet som verdens beste næringsdrikk. Så i dag, før jeg sier noe om vennskap, må jeg aller først fortelle om ensomhet. Min ensomhet. Kun da kan jeg være troverdig i det jeg skriver om ordene vennskap og empati også. 

Jeg har ikke erfart den virkelig dype og drepende ensomheten. Den som forgifter selvbildet og følelsen av egenverdi. Den som kommer i kjølvannet av mobbing, utfrysing og et reelt fravær av nære mennesker. Min ensomhet er av den sporadiske sorten, for jeg er heldig og har flere venner og et godt nettverk. Likevel har jeg også dager hvor jeg kjenner på ensomhet. Jeg bare skjuler det. Gjemmer det bak forklaringer som at "... det var jo godt med litt alenetid." (for det er det både trendy og legitimt å ønske seg, sant?) og "... jeg ville ikke presse meg på midt oppi alt annet." (for herlighet, så travle og engasjerte folk er i dag.). Men ensomhet er ikke god alenetid. Ensomhet er lengsel, savn og usikkerhet.  Når jeg kjenner meg ensom, blir jeg liten. Da gjemmer jeg meg under et pledd i sofaen, med et nettbrett, en mobilskjerm eller ei bok og overbeviser intenst meg selv om at jeg ikke lar ensomhetsfølelsen berøre meg. Jeg trives jo så greit i eget selskap... Jeg ringer ikke en av vennene mine for å fortelle om ensomheten min. Jeg vil jo ikke tigge vennskap og oppmerksomhet! Det er flaut, det! Det er som å be noen om å få en klem eller be noen om å bli elsket. Det gjør jeg bare ikke - for skulle jeg våge meg på å rekke ut en hånd, risikerer jeg også å ikke bli møtt. Det er smertefullt. Og skamfullt. Da er det bedre å tie. Tie skamfullt og håpe på en bedre dag i morra. 

Og heldigvis våkner jeg ofte til en bedre dag, hvor motet er litt større og troen på at jeg er ok å være sammen med er større. Da gleder jeg meg over hyggelige lunsjavtaler, gode telefonsamtaler og fine rusleturer og kjenner meg som verdens heldigste venn. For jeg er heldig som har gode venner.

Jeg kjenner ofte at jeg er full av ubrukte vennskapsbobler! Jeg har både klemmer og omsorg i overflod. Jeg har så mye å gi. Jeg tror faktisk at det er denne overfloden som ofte fremmer ensomhetsfølelsen i meg. De dagene jeg sitter hjemme og føler meg ensom, er egentlig dager hvor jeg er så proppfull av ubrukte klemmer, omsorg og nærhet at det føles totalt frustrerende og meningsløst å ikke ha noen i nærheten å gi det til. Gir dette mening?

Ordene vennskap og empati er utrolig viktige for meg. Jeg får bare ikke tak i ordene i dag. Jeg tror jeg må bli en praktiker i stedet for - en som klemmer, lytter, føler med og bryr seg. Det gir mening.  Jeg må finne noen å klemme! Jeg må lage meg arenaer hvor jeg kan dele overskuddet mitt med noen som trenger det! Dette blir et av 2018-prosjektene mine og det gleder jeg meg til. 

...

Dagens gave er enkel, men den er laget med både lott og løye, omtanke og møye. Et vennskapsarmbånd hvor intensjonen var å lage et nydelig hjertemønster, men det ble bare tull. Så prøvde jeg meg på en gylden middelvei, som heller ikke ble særlig bra. Det som funket best, var å gjøre det helt enkelt, og kanskje er det det vennskap handler om? Om å ha tillit til at det enkle er mer enn bra nok, så lenge det er gjort med kjærlighet og god vilje? 

Hvis du vil være med i trekningen av dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook.

søndag, desember 17, 2017

Gode ord - 17. dag i advent 2017



ORD:
OPPRIKTIGHET, ÆRLIGHET & ÅPENHET

Hadde du spurt meg for 15 år siden, hadde jeg fått fullstendig panikk. De tre ordene hadde skremt vettet av meg. Og hadde du hengt på ordet "tydelighet" også, hadde angsten vært komplett. For snille jenter lærer ikke å være ærlige og oppriktige, de står ikke tydelig frem og lukker mer inn enn å åpne opp. Snille jenter er mer opptatt av ro og forutsigbarhet, diplomati og varsomhet... De holder igjen, er myke i kantene og smiler uansett. Snille jenter syns ærlige og oppriktige mennesker er uforutsigbare, tydelige mennesker skremmende og åpenhet grenseoverskridende. 

I dag er det noen av de beste ordene jeg vet om. Takket være god terapi, mye egeninnsats og en dose "førti-og-endelig-trygg-nok-på-meg-selv-til-å-gi-litt-beng-i-andre"-dose, blir jeg ikke lenger vett-skremt i møte med andres oppriktighet, ærlighet, tydelighet og åpenhet. Men enda bedre: jeg blir ikke vettskremt i møte med mine egne meninger og følelser lenger. For det er der den største utfordringen har ligget. Å ikke være trygg på og erfaren med å gi uttrykk for hvem jeg er og hva jeg mene
r og står for, gjorde meg livredd for mennesker som ikke var redde for å stå opp og fram. De gjorde jo alt det jeg syns var dritskummelt! Diskutere, kverulere, argumentere, protestere... spooky... 

I dag vet jeg at det er mange måter å formidle oppriktighet, ærlighet og tydelighet på. Det MÅ ikke ropes. Det må ikke en gang sies. Det kan skrives også. Eller tegnes og males, synges... Å gi uttrykk for hvem jeg er og hva jeg mener og står for, det kan jeg gjøre på så mange måter - ja, jeg kan gjøre det på MIN måte. Jeg er ingen politiker, heller ingen selger, men jeg er en som liker å dele åpent. Der ligger min tydelighet, min oppriktighet og min ærlighet. 

Teksten på kortet, "Fake it 'till you make it!", kan brukes ironisk, men vet du - jeg syns det er bedre å se på det som en fantastisk læringsstrategi! For, herlighet - skal vi tøffe oss og prøve oss på noe vi egentlig ikke tør eller kan, må det jaggu være lov å feike litt! Skal vi plutselig proklamere våre meningers mot, må det være lov å øve litt foran speilet. 

Eller synge stille sanger. Sånn kan det også gjøres. 
(Og boka er en av mine favorittbøker, som jeg gjerne gir videre i dagens luke. Sammen med Pingu som ikke er redd for å være åpen om at livet av og til suger...)



Vil du bli med i trekningen om dagens kalendergave, må du legge igjen noen ord her i bloggen eller i innlegget på Facebook.

lørdag, desember 16, 2017

Gode ord - 16. dag i advent 2017



DAG 16:
TAKKNEMLIGHET & TUSEN TAKK

Jeg skulle ønske jeg kunne si med trygghet og rak rygg at jeg er et takknemlig menneske, men jeg har visst ennå et godt stykke å gå før jeg bruker mer tid på å være takknemlig enn utakknemlig. Joda, jeg er godt oppdratt og flink til å si takk i møte med andre menneskers hjelp og giverglede, og det gjør jeg av hele mitt hjerte, men hva med takknemlighet? For meg handler takknemlighet om en grunnholdning og en grunntone i møte med livet. Ja, kanskje faktisk aller mest i møte med de små gode tingene i livet. Bærer jeg med meg en grunnleggende takknemlighet i møte med livet mitt? Takknemlighet for at jeg bor trygt og godt, at jeg har mennesker rundt meg som er meg både nære og kjære, at jeg har det jeg trenger og mer til for å leve greit, takknemlighet for vennskap, kjærlighet, opplevelser, minner, muligheter...? Jo, jeg tror jeg kjenner på denne takknemligheten. Jeg er bare ikke så god på å ikke ta det for gitt, og på helt vanlige hverdager i et helt vanlig liv for et helt vanlig menneske er det skummelt hvor mye enklere det er å fokusere på alt jeg er misfornøyd med enn det jeg er takknemlig for. 

I stedet for å skrive fine ord om takknemlighet, er det mye mer givende å bruke skrivestunden nå til å løfte frem hverdagstakknemligheten, for DEN fortjener mye mer plass! 

I dag, på en helt vanlig og god adventslørdag, er jeg varmt takknemlig for:
- at jeg våkner varm og god under ei like varm og god dyne og at jeg kan dusje i varmt og rent vann før jeg tar på meg rene klær
- at jeg er frisk og sprek nok
- at jeg har mat i kjøleskapet
- at jeg får besøk av ei god venninne i dag og kan fylle resten av helgen med fine stunder

Er ikke dette grunner nok til å jodle og danse av pur takknemlighet, vet ikke jeg! Vil du være med? 


Så er det tid for å si TUSEN TAKK! Dagens gave er aller først et høyt og varmt TUSEN TAKK til alle dere som setter av dyrebar adventstid på å besøke adventskalenderen min. Det gjør meg så glad! Og så har jeg laget coveret til en "Takkebok" som vinneren kan bruke til å skrive inn ting å være takknemlig for. Pingu er full av takknemlighet også!




Vil du være med i trekningen av dagens gave, må du legge inn noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook.


fredag, desember 15, 2017

Gode ord - 15. dag i advent 2017



DAG 15:
HVERDAGSLYKKE, LATTER & HUMOR

Jeg elsker å le! Jeg humrer, jeg kniser, jeg fniser, jeg klukker, jeg gapskratter (og innimellom tar jeg en "Far Halvorsen"; ler ukontrollert intenst og helt uten lyd og etterhvert nesten helt uten pust!) - og alle variantene gir herlig påfyll (kanskje med unntak av den sistnevnte varianten som vel egentlig er mest utmattende og på grensa til livstruende!).


Hvis jeg ser tilbake på de dagene som jeg syns har vært småkjipe og tunge, er det dager som, nesten uten unntak, var uten latter. Jeg vet jo at hvis jeg vil, er det null problem å fylle livet med småkjipe og tunge tanker, opplevelser og situasjoner og la dem få tåkelegge dagene. Glede og hverdagslykke handler mye om valg. Jeg kan velge å ta på meg hverdagsbrillene mine og bare fokusere på de grå hverdagene - eller jeg kan bestemme meg for at dagen blir mye bedre med litt glitter og stas og spørre om å få låne et par av brillene til Finn Schøll! Jeg tror på glitterbriller. De gjør noe med oss. De løfter den høytravende og svært sjeldne LYKKE-følelsen ned til den boblende og frodige hverdagslykken. 

Jeg søker til mennesker som får meg til å le - og mennesker som gjør meg trygg nok til å hente frem humoren. Jeg tror på humor og latter som lykkepille. Vi slipper ikke unna de tunge og krevende følelsene i livet, men det er som i "sorgen og gleden" - de går hånd i hånd, om vi bare våger og tillater oss selv å se det.

I dag vil jeg gi bort en kopp jeg har dekorert selv - og ja, det følger definitivt en heftig dose latter og godmodig sjølironi også, for her leker en fin amatør! Men hver strek er fyllt med ønsker om hverdagslykke og håp om at koppen skal kunne gi både latter og lykke. Koppen er dessverre ikke ferdig ennå, men blir lagt ut i bloggen her så fort den er klar. Her er en forsmak... Hihi, neida! Eller, jeg håper ikke det... :P


Dagens Pingu er full av hverdagslykke, latter & humor - og er i tillegg et skikkelig sjarmtroll! 

For å være med i trekningen i dagens luke, må du legge igjen noen ord enten her i bloggen eller i innlegget på Facebook.