tirsdag, september 12, 2017

Tvangskreativ... det funker dårlig.


Jeg prøvde flere ganger både søndag og i går. Gikk ned på hobbyrommet, åpnet bildet av kortet jeg skulle bli inspirert av, ble inspirert, men ingenting av det jeg prøvde på, ble bra. Tok en furtepause, gikk ned på rommet igjen og var klar for å kjenne kreativiteten flomme. Nope. Null. Niks. Nada. 

Jeg ga opp. Forlot alt sånn det var - pulten full av mislykka forsøk. 

Så våkner jeg til ny dag i dag. Ideelt sett skulle jeg sagt nå at kroppen kriblet etter å være kreativ, men det er jug. Det fristet overhode ikke å gå inn på kontoret. Men er det noe jeg har lært de siste årene, så er det at livet stadig vekk overrasker meg. Jeg tror det har noe med det lysegrønne håpet som ser sitt snitt til å titte frem så fort jeg gir litt rom for det. Jeg vil jo så gjerne, og kanskje er det nettopp i dag at det skjer det jeg håper på, til tross for at jeg har dager bak meg hvor det ikke gikk som jeg håpet. Som Erik Bye sier så fint: 

Kom og lytt til lyset når det gryr av dag!
Solen løfter sin trompet mot munnen.

Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag: Denne dag kan bli vår beste dag.

Stien som vi gikk i går er like ny, hemmelig som ved vårt første morgengry.
Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre!
Dagen i dag den kan bli vår beste dag.


Og jommen gikk det litt greiere i dag enn de forrige dagene. Ikke fri flyt, men i det minste får jeg til kontrollerte bevegelser fremover. Det er bra nok i dag. Jeg fikk ferdig kortet og er fornøyd nok. Det ble ikke slik jeg hadde sett det for meg, men det duger sånn også. Og ute skinner sola. Livet er levelig. God tirsdag - den kan bli vår beste dag.


Kortet er inspirert av nr. 99 i mappa mi.




Ingen kommentarer